Barnevernloven består av flere tvangsparagrafer;
§ 4-12 er den sentrale bestemmelsen om omsorgsovertagelse

§ 4-24 brukes ved plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke der barnet/ungdommen har vist alvorlig atferdsvansker, alvorlig eller gjentatt kriminalitet eller ved vedvarende misbruk av rusmidler.

§ 4-6 1. ledd pålegger barneverntjenesten en handleplikt. Plikten går ut på å sikre at barn som er uten omsorg blir ivaretatt på en betryggende måte. Denne paragrafen kan benyttes kun i de tilfeller hvor foreldrene uttrykkelig samtykker til tiltak fra barneverntjenesten, og i situasjoner der foreldrene er fysisk eller psykisk ute av stand til å samtykke.

§4-6 2. ledd barneverntjenesten kan etter denne bestemmelsen treffe et midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet dersom det er fare for at barnet vil bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Lovens hovedregel er at vedtak om å plassere et barn utenfor hjemmet mot foreldrenes vilje skal treffes av fylkesnemnda. Vedtak etter denne paragrafen kan bare treffes dersom skaderisikoen er akutt, og barnet vil bli vesentlig skadelidende om det ikke straks flyttes.


§ 4-29 omhandler midlertidig plassering i institusjon uten samtykke ved fare for menneskehandel.
Alle saker som omhandler tvang, sett bort i fra § 4-6 1. ledd, skal behandles i Fylkesnemnda. Det er Fylkesnemnda som beslutter om det skal fattes vedtak om flytting, dette være seg på lang eller kort sikt.